søndag 15. august 2010

Rapport fra Catie på Heimdal

Vi er ikke så flinke med oppdateringer av blogg, men nå skal vi fortelle litt hva frøkna på Heimdal har bedrevet de siste månedene. Catie har utviklet seg til å bli en flott dame nå, har vært gjennom sin første løpetid og er ellers frisk og rask. Hun er fryktelig glad i menneskene rundt seg og har ett nært forhold til barna. Vi har jobbet med grunnleggende lydighet og prøver å delta på treff i Trøndertollerne og hos den lokale retrieverklubben når vi har mulighet. En hektisk hverdag for både store og små gjør at oppmøtefrekvensen varierer. I mai/juni deltok far og Catie på sporkurs i regi av Retrieverklubben, vi ønsker at frøkna vår skal få lov til å bruke hodet sitt litt på slike ting og moro aktivitet for oss mennesker er det også. Catie får lov til å bli med oss på alle slags aktiviteter og har vært på mange fotballkamper og sykkelritt allerede. Bilkjøring derimot - det er hun ikke så glad i, når hun skjønner at det nærmer seg en biltur så gjemmer hun seg gjerne i buret sitt. Men det går litt bedre nå.






Tidlig i juni fikk hun være med på fisketur med far i Femundsmarka, da koste hun seg skikkelig. En hel helg hvor hun fikk gå mer eller mindre fritt rundt teltplassen og mange ting å utforske. Konge!








Katten i huset er fortsatt en utfordring for Catie, Catie gjør alt hun kan for å få med katten på lek, men Fiffi er fortsatt like sur og uinteressert. Nå har katten funnet ut at hundesengen er en fin plass å sove og Catie blir litt fortvilet. Jage katten vekk tør hun ikke.;-)




Nå skal vi straks til dyrlege for revaksinering og røntgen. Regner med at det går bra. Vi sliter litt med å gjennomføre kloklipp selv, så vi satser på å få gjort dette med det samme. Catie er ikke særlig interessert i å få klørne klippet av oss.




Legger ved noen fine bilder tatt i Vassfjellmarka i går på en liten skogstur hvor vi lekte litt med apportering.


Alt i alt så har Catie slått seg til ro her hos oss, og har blitt en fin og rolig hund. Hun er fortsatt svært glad i leke, men tilbringer også svært mange timer helt i ro på plassen sin eller andre steder i nærheten av oss.




3 kommentarer:

  1. Så artig å få høre litt om Catie! Flott jente...hun ligner på søstera! Er det blodspor dere også har begynt med?

    SvarSlett
  2. Nei - det er ikke blodspor, vi jobber med vanlige spor på bakken. Hun har virkelig fått opp interessen og tar seg helt ut når vi lar henne gå en par-tre spor i skogen.

    SvarSlett
  3. Ser ut som Catie har det som plommen i egget :) Dere er heldige som har trøndertollern og retrieverklubben i nærheten! =)

    Er spendt på høre resultatet av røntgen! Krysser fingrene :)

    SvarSlett