Blodspor-test 26/6

Her kommer en kort (?) oppdatering på hvordan det går med sporarbeidet i Asker. Tascha har vært i gang siden midten v april. Rett etter kurset sluttet jeg å dra rådyr-skanken etter meg i sporet og i hovedsak har jeg lagt spor om kvelden og gått neste morgen ; dvs sporet har ligget minst 12 t når Tascha har gått. Jeg lovte meg selv at jeg skulle legge spor 2 ggr i uken; det har ikke vært så enkelt å få til; men stort sett hver helg har vi vært i aksjon.
Så var det Cherie's tur. Siden hun er så ung, ble vi anbefalt å ikke legge "nattspor" rett etter kurset. Jeg har derfor, fram til sist lørdag, lagt spor som har vært mindre enn 6 t gamle...og jeg har konsekvent dratt skanken med meg. Cherie gikk som en drøm! Og jeg begynte vel å tenke at hun kanskje var hakket bedre enn "storesøster".
Jeg meldte opp begge på prøver til høsten; det gjennstår å se om vi får plass. Og så hadde jeg spurt Mette Fevang som holdt kursene, om hun kumme tenke seg å legge "konkurransespor" for jentene og meg..Plutselig fikk jeg mail om at hun kunne; og lørdag morgen dro vi til Nesodden...veldig spent.
Først fikk Tascha gå; sporet var lagt ettermiddagen fredag og vi var der kl 10. Sporet var merket som et konkurransspor: ett merke som angir sporstart og neste merke som angir retningen. Og så var vi "overlatt til Tascha's nese"....Tascha måtte jobbe...og inne i skogen var det nok lukter av både rådyr og rev som forstyrret litt, men etter tips fra Mette...som gikk på å stoppe opp når jeg så at hunden ble usikker, heller gi henne 10 meter sporline å jobbe på...så kom hun på rett spor igjen. Vinkel med avhopp (10 m) var den vanskeligste, ellers greide hun vinklene flott, markerte sårleie (!) og hadde ikke problem med avhopp på rett strekk. Vi passerte 3 klare fristelser på veien: fersk gress (stoppet og tok seg et jafs), et lite tjern som glitret så fristende i sommervarmen, og deilig lyng (her rullet hun rundt og storkoste seg før mor sa NEI). Mot slutten ble hun veldig målrettet; jeg hang på så godt jeg kunne...og plutselig sto damen med en dummy i munnen og logret stolt...jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre, men Mette reddet situasjonen med å rose Tascha samtidig som hun ba oss gå 5 m tilbake....der avleverte Tascha dummy-en (som Mette nok hadde mistet under jakt-trening med sinejakt-labradorer) og fikk kommandoen søk på nytt. Hun tok heldigvis beskjeden og fant raskt sporslutten :-) med rådyrskanken.
Så var det Cherie. Hun fikk et kortere spor som også var lagt litt senere fredag kveld, men dog...dette var 12 timer gammelt og uten at rådyrskanken var dratt i sporet. Dette var en helt ennen opplevelse for både Cherie og meg...Cherie var av og på sporet...lot seg lett distrahere av lyder (en nabo som snekret??), noe som lå i buskene??, ja det var variabelt hvordan dette gikk. Jeg måtte til stadighet "ta henne inn"" dvs minne henne på hva vi holdt på med. Men så plutselig "var hun absolutt på"...der så jeg den energiske kroppen med snuten godt plantet i bakken. Hun markerte sårleie nyyydelig og avhopp og vinkel fikk hun osgå vist at hun kan. Mot slutten gikk hun nok over på overvær...kuttet siste vinkelen og gikk rett på skanken: SÅ stolt! Hele bakparten svingte 180 ° mens hun vekslet med å se ned i lyngen der blodingen markerte slutten og "rådyret" var og opp på oss.
Det var helt klart en økning i vanskelighetsgrad for Cherie i forhold til hva hun hadde gjort før; derfor var det lovende å se avslutningen. Og vi fikk vist at vi må jobbe intensivt fram mot høsten! Mette mente at Tascha ville greie dette bra; vi skalve mer på vinkel med avhopp...og at fører må lære seg bedre å tolke hundens signaler i slike situasjoner. For Cherie blir det nå hyppige spor over natt; sporene blir den første tiden ikke lange (max 200 m) og vi må gradvis øke vanskelighetsgraden med avhopp pg vinkler.
Mette hadde brukt GPS under leggingen av sporet...og hadde den på da vi gikk. Jeg fikk en nydelig demonstarsjon på både suksess og utfordrinegr som vi hadde hatt i sporene; Tascha's spor var 740 m mens Cherie's var 430 m.

Vel hjemme flatet jentene ut...peste i sommervarmen...og ble reddet av storesøster Andea som tok de med til stallen...så fikk de avslutte dagen med et svalende kveldsbad i Semsvannet sammen med Jericho!

Søndag morgen tok jeg med jentene på en joggetur som avsluttes ved Leangbukta...og et friskt morgenbad i sjøen...Tascha elsker jo å bade...og nå begynner Cherie å gå henne i næringen ;-). På kvelden la jeg så to spor i Vardåsen; disse gikk vi i morges og det var samme mønsteret for begge...så nå blir strategien å intensivere treningen med Cherie. Bildene øverst er tatt på turen i morges....på Nesodden hadde jeg mer enn nok med konsentrere meg om sporarbeidet (...og det er ikke bare de firbeinte som "bruker" hjerneceller under en sånn økt...jeg er også skutt etterpå ;-)). Ja, dette ble ikke noe kort innlegg; men håper at det kan være til inspirasjon ikke minste for Ane, Ørjan og Calvin. Vi fortsetter med sporingen i sommerferie; har ellers meldt Cheire på utstilling i august igjen og endelig på bronsemerkekurs. Så får vi se om vi blir like flinke som Cosmo og Calvin. Jeg har også tatt i bruk vår egen blogg

http://taschaogcheri.blogspot.com/

...der finner dere nok mer etterhvert. Ønsker dere alle en riktig GOD SOMMER med masse aktiviteter & late dager; og til Beathe: kos deg med alle småtassene!

Hilsen Ann Kristin, Tascha & Cherie