Blodspor-test 26/6

Her kommer en kort (?) oppdatering på hvordan det går med sporarbeidet i Asker. Tascha har vært i gang siden midten v april. Rett etter kurset sluttet jeg å dra rådyr-skanken etter meg i sporet og i hovedsak har jeg lagt spor om kvelden og gått neste morgen ; dvs sporet har ligget minst 12 t når Tascha har gått. Jeg lovte meg selv at jeg skulle legge spor 2 ggr i uken; det har ikke vært så enkelt å få til; men stort sett hver helg har vi vært i aksjon.
Så var det Cherie's tur. Siden hun er så ung, ble vi anbefalt å ikke legge "nattspor" rett etter kurset. Jeg har derfor, fram til sist lørdag, lagt spor som har vært mindre enn 6 t gamle...og jeg har konsekvent dratt skanken med meg. Cherie gikk som en drøm! Og jeg begynte vel å tenke at hun kanskje var hakket bedre enn "storesøster".
Jeg meldte opp begge på prøver til høsten; det gjennstår å se om vi får plass. Og så hadde jeg spurt Mette Fevang som holdt kursene, om hun kumme tenke seg å legge "konkurransespor" for jentene og meg..Plutselig fikk jeg mail om at hun kunne; og lørdag morgen dro vi til Nesodden...veldig spent.
Først fikk Tascha gå; sporet var lagt ettermiddagen fredag og vi var der kl 10. Sporet var merket som et konkurransspor: ett merke som angir sporstart og neste merke som angir retningen. Og så var vi "overlatt til Tascha's nese"....Tascha måtte jobbe...og inne i skogen var det nok lukter av både rådyr og rev som forstyrret litt, men etter tips fra Mette...som gikk på å stoppe opp når jeg så at hunden ble usikker, heller gi henne 10 meter sporline å jobbe på...så kom hun på rett spor igjen. Vinkel med avhopp (10 m) var den vanskeligste, ellers greide hun vinklene flott, markerte sårleie (!) og hadde ikke problem med avhopp på rett strekk. Vi passerte 3 klare fristelser på veien: fersk gress (stoppet og tok seg et jafs), et lite tjern som glitret så fristende i sommervarmen, og deilig lyng (her rullet hun rundt og storkoste seg før mor sa NEI). Mot slutten ble hun veldig målrettet; jeg hang på så godt jeg kunne...og plutselig sto damen med en dummy i munnen og logret stolt...jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre, men Mette reddet situasjonen med å rose Tascha samtidig som hun ba oss gå 5 m tilbake....der avleverte Tascha dummy-en (som Mette nok hadde mistet under jakt-trening med sinejakt-labradorer) og fikk kommandoen søk på nytt. Hun tok heldigvis beskjeden og fant raskt sporslutten :-) med rådyrskanken.
Så var det Cherie. Hun fikk et kortere spor som også var lagt litt senere fredag kveld, men dog...dette var 12 timer gammelt og uten at rådyrskanken var dratt i sporet. Dette var en helt ennen opplevelse for både Cherie og meg...Cherie var av og på sporet...lot seg lett distrahere av lyder (en nabo som snekret??), noe som lå i buskene??, ja det var variabelt hvordan dette gikk. Jeg måtte til stadighet "ta henne inn"" dvs minne henne på hva vi holdt på med. Men så plutselig "var hun absolutt på"...der så jeg den energiske kroppen med snuten godt plantet i bakken. Hun markerte sårleie nyyydelig og avhopp og vinkel fikk hun osgå vist at hun kan. Mot slutten gikk hun nok over på overvær...kuttet siste vinkelen og gikk rett på skanken: SÅ stolt! Hele bakparten svingte 180 ° mens hun vekslet med å se ned i lyngen der blodingen markerte slutten og "rådyret" var og opp på oss.
Det var helt klart en økning i vanskelighetsgrad for Cherie i forhold til hva hun hadde gjort før; derfor var det lovende å se avslutningen. Og vi fikk vist at vi må jobbe intensivt fram mot høsten! Mette mente at Tascha ville greie dette bra; vi skalve mer på vinkel med avhopp...og at fører må lære seg bedre å tolke hundens signaler i slike situasjoner. For Cherie blir det nå hyppige spor over natt; sporene blir den første tiden ikke lange (max 200 m) og vi må gradvis øke vanskelighetsgraden med avhopp pg vinkler.
Mette hadde brukt GPS under leggingen av sporet...og hadde den på da vi gikk. Jeg fikk en nydelig demonstarsjon på både suksess og utfordrinegr som vi hadde hatt i sporene; Tascha's spor var 740 m mens Cherie's var 430 m.

Vel hjemme flatet jentene ut...peste i sommervarmen...og ble reddet av storesøster Andea som tok de med til stallen...så fikk de avslutte dagen med et svalende kveldsbad i Semsvannet sammen med Jericho!

Søndag morgen tok jeg med jentene på en joggetur som avsluttes ved Leangbukta...og et friskt morgenbad i sjøen...Tascha elsker jo å bade...og nå begynner Cherie å gå henne i næringen ;-). På kvelden la jeg så to spor i Vardåsen; disse gikk vi i morges og det var samme mønsteret for begge...så nå blir strategien å intensivere treningen med Cherie. Bildene øverst er tatt på turen i morges....på Nesodden hadde jeg mer enn nok med konsentrere meg om sporarbeidet (...og det er ikke bare de firbeinte som "bruker" hjerneceller under en sånn økt...jeg er også skutt etterpå ;-)). Ja, dette ble ikke noe kort innlegg; men håper at det kan være til inspirasjon ikke minste for Ane, Ørjan og Calvin. Vi fortsetter med sporingen i sommerferie; har ellers meldt Cheire på utstilling i august igjen og endelig på bronsemerkekurs. Så får vi se om vi blir like flinke som Cosmo og Calvin. Jeg har også tatt i bruk vår egen blogg

http://taschaogcheri.blogspot.com/

...der finner dere nok mer etterhvert. Ønsker dere alle en riktig GOD SOMMER med masse aktiviteter & late dager; og til Beathe: kos deg med alle småtassene!

Hilsen Ann Kristin, Tascha & Cherie

Cherie igang med blodspor

Endelig! Dette har jeg ventet lenge på; og forrige helg var Cherie på kurs i retriverklubben's regi på Nesodden. Værmessig var det ikke ideelt; det var godt og varnt. Og til tross for sommervarme og ung hund; tilbakemeldingene både fra Christian som var med som fører og fra Mette Fevang som kursleder, var gode!

Så jeg var veldig spent; trodde ikke helt på det som ble sagt. Torsdag gikk vi vårt første spor sammen; "eg blei imponert"..og veldig stolt igjen! Hun gikk som drøm; vinglet ikke og hadde fint driv gjennom skogen. Det var ikke langt spor jeg hadde lagt; men det hadde 2 vinkler, avhopp og sårleie. Jeg måtte bruke noen sekunder på å lede henne inn mot sporstarten, men så trenget jeg ikke gjøre annet enn å følge henne så godt jeg kunne. Avhoppet var ikke noe problem, sårleie ble godt markert og vinklene taklet hun elegant; ett par skritt for langt, løftet snuten fra bakken og gikk over på overvær, korrigerte retningen og vi var i gang igjen! Og "rådyret" ble selvfølgelig funnet...elegant! Stilt og sikkert!

Så nå har jeg sendt inn påmelding for prøver for både Tascha og Cherie; ikke så mange ordinære prøver som kan være aktuell for oss så det er mest bevegelige jeg har satset på.

I dag var det nytt spor; vi har hatt kraftig regn noen dager, så jeg ventet til det begynte å gi seg. Denne gangen rotet jeg som sporlegger...veldig. Og jeg holdt på å gi opp, men så tenkte jeg at jeg overlater til Cherie å finne ut av dette. Selvflølgelig ble det ingen enkel oppgave...selv gikk jeg nærmest i blinde. Cherie ga seg ikke; luktet og luktet, ..og yess!...vi fant "rådyret". Nå tror jeg at jeg skal investere i en tur-GPS...julegave på forskudd??, da tror jeg både det blir enklere for meg å vurdere sporet jeg legge både mhp lengde, og unngår at jeg kommer for nær opp i det lagte sporet når jeg vinkler...og så en enkel evaluering av "riktigheten"....

Artig er det; jeg har blitt helt "frelst"...det er til tider en veldig blodig affære inne denne tettvokste skogen (har fått en del risp!), men så spennende; nærmest konkurranse hver gang! Og så artig å se hvor stolte hundene blir når vi står ved sporslutten!

Dette er en aktivtet som så absolutt kan anbefales; hundene har god luktesans, får brukt hodet veldig...og som fører får du masse spenning i hverdagen. Jeg har satt vårt "big hairy goal"; få godkjent ettersøkshund(er)!

Frøya har vondt i labben.

Vel på torsdag begynte Frøya og halte bittelitte grann på venstre frambein og vi undersøkte det så godt vi kunne for og se om ho kunne fått noe i labben som kvist torne eller no sånt, men fant ingen ting, vel vel tenkte vi og vi får se det an til i morgen.
Vel fredagen kom og vi sto opp og Frøya heltet nå mere en på torsdag, så jeg ringte dyrlegen og fikk time kl 11.
Dyrlegen fant ikke no galt han heller etter en grudig undersøkelse, han var også med ut for og gå en tur slik at han kunne se ordentlig hvordan ho haltet men til ingen nytte.
Da ble det bestemt at røngenbilder var sikkrest for og være på den trygge siden.
Så da fikk ho sprøyte, og ble borte, og jeg måtte vente , og for en grusom ventetid.
Det ble tatt 8 bilder tilsammen og ingen av de viste noe galt heldigvis, så det ble konkludert med at ho har fått en strekk.
Etter en stund begynte Frøya og vøkne opp, og gjorde ett tappert forsøk på og logre når ho så meg, men var rimelig omtåket og når ho prøvde og gå sjanglet ho som en full sjømann stakkar.
Vi fikk så beskjed om og ta det veldig rolig noen dager, samt vi fikk med noen smertestillende piller vi skal gi vis ho viser tegn på vond.
Vel vi kjørte hjem og Frøya sov resten av kvelden sliten etter dagens hendelser.
På Lørdag var foten mye bedre, og det er ikke lett og stagge lekelysten til Frøya, hu var klar for hopp og spring, og skjønte ikke hvorfor vi ikke kunne leke ute som vi pleier.
I dag Søndag er det nesten så vi ikke kan se at ho halter i det heletatt, men vi tar det nok litt rolig noen dager til, til Frøyas store fortvilelse.
Det gikk jo bra denne gangen, men du verden vor urolig en blir når det feiler denne pelsdotten noe.
ellers følg med Frøya på
http://trondhagen.blogspot.com/

Cosmo & Cherie på utstilling

I dag var både Cosmo og Cherie ¨på utstilling. De har deltatt i Juniorklassen på Norsk Retrieverklubbs Jubileumsutstilling på Bogstad gård i Oslo. Totalt var det utstilt 31 hanner og 29 tisper + 7 valper. I JK var det 9 hanner og 12 tisper. Begge to var flinke i ringen; flotte er de jo fra før!, og fikk 1. premie. Hurra! Cherie ble nr 2 i konkurransen (dvs av de 12 tispene), så denne gangen kom vi ikke videre, men dette er lovende! De var de yngste i denne klassen, og særlig blandt hannene var det mange flotte unge herremenn. Og ikke verst at Cosmo "ble spurt på" mens vi satt der....det var oppdrettere som la merke til denne flotte gutten og ville gjerne vite mer...så nå er det bare å vente på at han blir gammel nok! I tillegg fikk han en spesiell venninne; Ruby tror jeg hun heter ;-) Cherie gjorde sitt beste for å skremme vekk disse damene; hun ville kanskje ha Cosmo for seg selv? Effektivt var det hvertfall...for hun ble ikke "spurt på"...

Litt kjedelig var det innimellom...

Og så vet jeg at Anna kommer til å påstå at jeg flørtet med dommeren...men jeg vet ikke helt om hun har helt rent mel i posen, hun heller...ert-ert :-)

Tilsutt bilde av Cherie...med premien hun fikk fra Andrea....godt man har en storesøster!

Hurra!

..."skjyta maj"...vi våknet til salutten kl 7 idag. Og vi som trodde at når vi nå var ferdige med unger i barneskolen, så kunne vi få sove lenger på 17.mai. Det går ikke med en skuddredd toller-dame i familien. Tradisjon tro har vi da vært på bena siden kl 7 i morges!

Det er Tascha som reagerer på sånne lyder; Cherie løftet knapt på øynene (ehh...ørene). Vi har hatt en fin dag tiltross for at solen har glimret med sitt fravær...eller er det riktigere å si at skyene la seg foran. Heldigvis regnet det ikke, så vi markerte dagen med å pakke sekken med kaffe og kaker og ta en tur i marka: en tur til Myggheim med flagg i sekken!

Det var vårt lille tog! Så har de unge og venner vært her...grillet har vi gjort...og is har vi spist! Balkongflagg var skummelt i starten....så det har vært boffet litt her. Besøket var også skummelt for Cherie...mann med briller! Dette kan bli veldig spennende på søndag!

På vei mot bronsemerket

Hei alle sammen!
Legger inn en liten oppdatering for hvordan det går med Calvin på vei mot bronsemerket.
Er det flere som prøver på dette? I så fall kan vi sammenligne hvordan det går med hverandre :)

1. Tannvisning:
Calvin er svært glad i mennesker, og har en tendens til å overfalle dommeren/ instruktøren.
Ingen problem å få ta han i munnen, men han er svært overivrig, og vil helst leke og gjerne hoppe om han får sjangsen... Ikke helt fornøyd her enda, mye å trene på! Nå skal det sies at instruktøren ikke lenger er fremmed for han, og at han sikkert assosierer vedkommende med både godbiter og lek? Skjønner ikke helt greia ihvertfall..

2. Lineføring:
Dette går forholdsvis greit. Litt skeive holdter, men den er på bedringens vei. Veldig ivrig!
Svært god kontakt! Sliter litt med venstre vending.

3. Fri ved foten:
Går også greit, litt skeiv her også. Kontakten er vanligvis upåklagelig, men et blikk til siden nå og da hender. Går litt langt fremme. Venstre vending er vanskelig her også.

4. Dekk fra holdt:
Går fint, men kan dekke litt skeivt. Vi justerer!

5. Innkalling fra sitt:
Dette er den øvelsen han behersker best. Han sitter uansett, og kommer aldri etter lenger.
Har ekstrem fart, og sparker ifra! Havner en smule langt bak på vei rundt pga stor fart, men vi øver litt mer på "3-meteren" for å få han til å sitte klistret til beina mine på innkomsten.
Alltid herlig fart og rører seg ikke før han skal! Meget fornøyd her ja.

6. Stå under marsj:
Her har vi mye å lære. Vi har akkurat startet treningen på dette, og jeg tror ikke han skjønner helt tegninga. Men det skulle bare mangle.. Her skal det trenes!

7. Enkel dekk. 2 minutter:
Har litt å hente her også. Han har en tendens til å reise seg etter et halvt minutt, men han kommer kun mot meg, og ikke mot andre hunder eller mennesker. Så det er jo litt postivt opp i det hele :) Mer trening fra kortere avstand skal gjøres.

Vi håper vi skal greie merket, og trener intensivt. Vi har satt opp en dag ekstra i uken, sammen med et par andre i klubben til å trene aktivt lydighet. Dette vil vi få til!
Har også meldt oss inn i brukshundklubben i Førde, og vil delta aktivt på sporkurs, jaktprøver, feltsøk og andre kurs fremover. Lurer på om vi tar oss vann over hodet nå! Hehe =)

Det må helt klart trenes mest på stå, fellesdekk og litt justeringer på innkomst fra innkalling og holdter/ dekk fra holdt. Vi er ihvertfall i rute i følge instruktør, så vi satser på at det går bra!
Det viktigeste er at kontakten er så bra som den kan bli! Kommer langt med det!

Håper det går bra med dere andre også!

Dagens fiskehistorie

I dag hadde kollegaer av mor planlagt en felles fisketur for de på jobben som hadde lyst , i Asker. Mor er ikke den store fiskeren, men tenkte at jentene og mor kunne jo ta en luftetur langs fjorden og stikke innom og se hvordan det stod til med fiskelykken. Som tenkt, så gjort ...til tross for et "herrens uvær": vi skulle tro vi var på Ballstad og ikke i Asker. Det blåste og regnet...og da vi kom ut til Elnestangen, var det ingen å se. Så mor lot jentene leke og utfordre dønningene mens hun tok noen bilder som dokumentasjon på at "vi var der"! Vi beveget oss rundt ut på tangen og oppdaget to stykker som sto og fisket...selvfølgelig i ly for det verste været. Plutselig hadde Tascha noe i munnen. Til mors store skrekk var det fisk Tascha hadde funnet...og tok tak i damen for å redde fisken...og forholdet til kollegaene. Rimelig het om ørene fikk mor så overblikk over fangsten...det viste seg å være makrell fra Findus (kjøpt i frysedisken på samvirkelaget??)....og ikke nyfisket sjø-ørret fra fjoren...puhhh! Men jentene...var storfornøyd med fisken "de fikk" og høylydt missfornøyd med å måtte levere tilbake resten av agnen...

Vi ruslet beskjemmet videre...etter at Cherie også hadde forgrepet seg på tursjokoladen til fiskerene :-(...for en dag!!